Syning / visning

Mange ønsker å se den avdøde før begravelsen, alene eller sammen med andre pårørende. Det er det vi kaller syning/visning.

Syning kan skje på stedet avdøde dør, i kommunens egnede rom, eller i kirken før gravferdsseremonien.

Erfaring fra sorgarbeid viser at mange etterlatte opplever det som betydningsfullt å se den døde i rolige omgivelser, særlig hvis dødsfallet skjedde brått og uventet.

Selv om det umiddelbart kan føles vanskelig for mange, viser det seg at med assistanse fra sykehuset, venner, familie eller byrå, har mange etterpå opplevd det som betydningsfullt å ha vært gjennom det.

Når dødsfallet skjer på en institusjon eller sykehus legger personalet som regel til rette for syning på avdødes rom.

Det er også mulig å ha syning senere, når avdøde er stelt og lagt i kiste. Det avtaler de pårørende direkte med begravelsesbyrået.

Det er anledning til å legge nedbrytbare ting i kisten, som for eksempel fotografier, tegninger, blomster og andre minner.

Hvis dere lurer på noe om syning, så ikke nøl med å spørre oss. Vi har lang erfaring med syning, både til voksne og barn som pårørende.

Barn

Barn har ofte behov for noe konkret å forholde seg til. Det kan være godt å få være med og å se den døde i kisten. På denne måten kan de være delaktige i sorgprosessen ved å legge tegninger eller bilder i kisten.

De får også anledning til å stille alle de spørsmålene barn måtte ha.

Hvis foreldrene synes det er vanskelig å ta seg av barna på grunn av egen reaksjon på å se den avdøde kan foreldrene se den avdøde først før barna blir med.

Det kan være fint å si til barna at de voksne kan komme til å gråte, og at det ikke er farlig eller uvanlig. Det kan være en fin måte å sammen ta avskjed med den avdøde og er en god forberedelse til begravelsesdagen.

Barn bør ikke presses – fortell og forklar hva det er de skal være med på og vær åpen for barnas spørsmål både før, underveis og etterpå.

Barn reagerer ulikt, men de fleste barn reagerer negativt på å bli holdt utenfor. Det er derfor viktig at de får en følelse av å være inkludert og at vi tar oss god tid til å snakke med dem.